Lampe, vifte og alt annet som står i stikkontakten — se hva teltet ditt koster per dag, per måned og for hele dyrkingen. Gratis og uten registrering.
Det som teller er det faktiske forbruket, ikke tallet på lampens eske. En lampe som selges som «600 W», trekker ofte bare 100 til 150 watt fra stikkontakten — sjekk databladet eller mål med en strømmåler for stikkontakt.
| Oppsett | Lampe + vifte | Strøm per måned |
|---|---|---|
| Lite telt (60 × 60 cm) | 100 + 25 W | 72,00 kr |
| Middels telt (80 × 80 cm) | 240 + 40 W | 158,40 kr |
| Stort telt (100 × 100 cm) | 480 + 75 W | 313,20 kr |
Regnet ut med den foreslåtte prisen over og en avtrekksvifte som går døgnet rundt. Legg inn din egen pris, så blir resultatet mer nøyaktig.
Disse kalkulatorene gir veiledende verdier til din egen vurdering. De erstatter ikke måling på stedet eller råd fra en fagperson — alle opplysninger uten garanti.
Selve regnestykket er enkelt: watt ÷ 1000 × timer = kilowattimer, og det ganges med prisen din per kWh. En lampe som trekker 240 watt og står på i 18 timer, bruker 240 ÷ 1000 × 18 = 4,32 kWh per dag. Med 1,00 kr per kilowattime blir det 4,32 kr — rundt 130 kr i måneden, og det bare for lampen.
De fleste regnestykker faller likevel ikke på formelen, men på det som mangler. Avtrekksviften går ofte dag og natt, altså teller den 24 timer i stedet for 18. I tillegg kommer sirkulasjonsvifter, tidsur, avfukteren og om vinteren kanskje oppvarming. Derfor har kalkulatoren over tre rader og ikke én.
Mange LED-lamper markedsføres med en effekt de aldri trekker. En lampe som selges som «600 W», bruker i praksis ofte bare 100 til 150 watt. Tallet som oppgis gjelder da den teoretiske summen av de monterte diodene eller effekten til lampen den skal erstatte — ikke det som går ut av stikkontakten.
Med HPS og CMH er det motsatt: der kommer også forkoblingen i tillegg. Et 600 W-sett trekker fra stikkontakten, med forkobling, fort 630 til 660 watt.
Sikkerhet gir deg to ting: typeskiltet på apparatet eller strømforsyningen, eller en strømmåler mellom støpselet og stikkontakten. En slik måler koster rundt hundre og femti kroner og viser også hva alt som står i standby, trekker i det stille.
Lampen er den største forbrukeren, men sjelden den eneste. Avtrekksviften går som regel uten stopp, så den samler flere timer i måneden enn lampen. En kanalvifte på 40 W som går døgnet rundt, bruker 28,8 kWh i måneden — omtrent like mye som en lampe på 55 W som står på i 18 timer.
Sirkulasjonsviftene er små, men alltid på. Den største overraskelsen på lista er som regel avfukteren: i blomstringen trekker den fort 200 til 300 watt og slår seg ofte på om natta, når rommet kjøles ned. I tillegg teller pumpen i DWC og varmematten for stiklinger.
Tidsur, strømforsyninger og apparater i standby trekker hver for seg nesten ingenting, men dag og natt. Legg dem sammen på kalkulatorens tredje rad — det er mer nøyaktig enn å overse dem.
En dyrking kjøres ikke med én eneste innstilling. I vekstfasen står lampen på 18 timer i døgnet, i blomstringen 12 — en tredjedel færre lystimer, mens avtrekksviften fortsetter å gå i begge fasene.
Dessuten gir mange dyrkere ikke lampen full effekt i vekstfasen og skrur den opp først i blomstringen. Regn derfor de to fasene hver for seg og legg sammen: legg først inn dagene og timene for vekstfasen, noter verdien og gjør det samme for blomstringen. Ett eneste regnestykke med et gjennomsnitt for hele dyrkingen treffer som regel ikke.
Avtrekksviften er den samme i begge fasene, siden den går uansett. Med autoflowers trengs ikke den oppdelingen: de kjøres som regel fra start til slutt med 18 eller 20 timer, så ett regnestykke holder for hele dyrkingen.
Ha lyset på når strømmen er billigst. Har du spotprisavtale med timepris, holder det ofte å legge lysperioden til natta for at det skal merkes. Planten bryr seg ikke, så lenge rytmen er stabil. Med Norgespris er prisen den samme hele døgnet — der gir dette ingenting.
Senk lampen i stedet for å skru den opp. Lyset avtar med kvadratet av avstanden: en lampe tjue prosent nærmere gir mye mer PPFD enn tjue prosent mer effekt — og det koster ingenting. Hvor mye lys som faktisk når fram, måler og regner du om med lux til PPFD-kalkulatoren.
Styr avtrekksviften. En turtallsregulator eller en styring som slår viften på etter temperatur og luftfuktighet, sparer gjennom hele dyrkingen mer enn man skulle tro — viften er, av alle apparatene, den med flest timer.
Isoler og tett. Varmen som lekker ut av teltet, er lys du har betalt for. Og å bytte en gammel natriumlampe mot en moderne LED er det største enkeltsteget, selv om investeringen først må betale seg.
Prisen per kilowattime er den eneste verdien i regnestykket du ikke bestemmer selv — og hele resultatet henger på den. I Norge ligger den ofte rundt 1,00 kr alt inkludert, men det avhenger av avtalen: med Norgespris (fast pris fra staten) havner du rundt 0,90 kr, med spotpris avhengig av prisområde og måned omtrent mellom 0,90 og 1,50 kr — strømstøtten tar toppene.
Den forskjellen er ikke liten: den samme dyrkingen som med 0,90 kr koster omtrent 143 kr i måneden, koster med 1,50 kr 238 kr. Ta derfor fram strømregningen og nettleiefakturaen og bruk den samlede prisen per kWh.
Det er nettopp her den vanligste feilen gjøres. Spotprisen og Norgespris oppgis ofte uten nettleie — energileddet i nettleien, elavgiften og Enova-avgiften kommer i tillegg, og merverdiavgift på alt sammen. Legger du bare inn strømprisen i kalkulatoren, regner du kostnaden lavere enn den er.
De faste leddene hører ikke med her. Fastleddet i nettleien og den månedlige avgiften til strømleverandøren betaler du uansett, med eller uten telt i gang — de hører til strømavtalen, ikke til dyrkingen.
Strømmen er den største løpende utgiften, men ikke den eneste. I tillegg kommer vekstmedium, gjødsel, frø eller stiklinger og avskrivningen av utstyret. Først når du legger sammen alt og deler på avlingen din, vet du hva grammet faktisk koster — de seks postene samles i kalkulatoren for kostnad per gram, og resultatet herfra går inn i det første feltet der.
Det regnestykket er vanskelig å holde på papir over flere dyrkinger. I CRIS-appen skjer det av seg selv: strømforbruket havner i dyrkingen det hører til, sammen med vekstmedium, gjødsel og utstyr — og til slutt ser du hva dyrkingen kostet per gram.
Legg sammen forbruket til lampen, viften og de øvrige apparatene, del på tusen og gang med antall driftstimer — da får du kilowattimene. Ganget med prisen per kWh gir det kostnaden. Husk at viften ofte går døgnet rundt, og lampen 18 eller 12 timer; derfor regner kalkulatoren over timene hver for seg.
Den samlede prisen — strøm, energileddet i nettleien, elavgift, Enova-avgift og merverdiavgift. Du finner delene på strømregningen og nettleiefakturaen. I Norge ligger den ofte rundt 1,00 kr per kilowattime, med Norgespris rundt 0,90 kr og med spotpris omtrent mellom 0,90 og 1,50 kr. Pass på: strømprisen alene er uten nettleie og avgifter.
Ja. Du velger valuta ved siden av prisfeltet, og regnestykket arbeider ganske enkelt med verdien du legger inn. Formelen endres ikke — bare symbolet ved siden av resultatet.
Som veiledning, med 18 timer lys og en vifte som går dag og natt: et lite telt (lampe 100 W + vifte 25 W) bruker omtrent 72 kWh i måneden, et middels (240 + 40 W) 158 kWh og et stort (480 + 75 W) omtrent 313 kWh. Med 1,00 kr per kilowattime blir det omtrent 72, 158 og 313 kr i måneden.
Fordi tallet hos mange modeller ikke er forbruket, men den teoretiske summen av diodene eller effekten til lampen den skal erstatte. Det faktiske forbruket ligger ofte mellom 100 og 150 watt. Sjekk typeskiltet eller mål med en strømmåler — og legg inn det tallet, ikke det på esken.
Helt sikkert avtrekksviften, siden den som regel går uten stopp. Så sirkulasjonsviftene, avfukteren (i blomstringen trekker den opptil 200–300 watt), pumpen i DWC, varmematten for stiklinger og alt som står i standby. Legg sammen de små apparatene på tredje rad — til sammen utgjør de en forskjell.
Ja, det er mer nøyaktig. I vekstfasen står lampen på 18 timer, i blomstringen 12 — en forskjell på en tredjedel i lystimer, mens viften fortsetter i begge fasene. Regn de to fasene hver for seg og legg sammen verdiene; ett regnestykke med et gjennomsnitt treffer som regel ikke. Med autoflowers trengs det ikke, siden de alltid kjøres med samme plan.
Å flytte lampen nærmere i stedet for å skru den opp gir mest og koster ingenting: lyset avtar med kvadratet av avstanden. Deretter å styre viften med en turtallsregulator, å bruke billige timer hvis du har spotpris med timepris, og å isolere teltet. Å bytte en gammel natriumlampe mot LED er det største enkeltsteget, men krever først en investering.
Ja, med den samme formelen. I appen havner strømkostnadene i tillegg i dyrkingen de hører til, sammen med vekstmedium, gjødsel og avskrivningen av utstyret — slik at du til slutt ser hva grammet faktisk kostet.
I CRIS-appen havner strømmen i dyrkingen den hører til, sammen med vekstmedium, gjødsel og utstyr — helt offline og uten konto.