Hvilken EC hvilken uke, hvilken pH i hvert vekstmedium — og hvor mye osmosevann springvannet ditt trenger for å komme dit. Gratis og uten registrering.
Osmosevann er det saltfattige vannet du fortynner med — som regel EC 0,0. Et bløtt springvann fungerer også; legg bare inn EC-en i det samme feltet. Springvannets EC står i vannverkets kvalitetsrapport, eller du måler én gang. Det er utgangspunktet gjødselen legges oppå: vannets EC pluss gjødselens EC gir totalen.
Kalkulatoren gir deg en startdose for vanningsvannet ditt. Det som avgjør den, er ikke pH alene, men vannets hardhet — den bestemmer hvor mye vannet ditt står imot syren.
Vannets hardhet oppgir vannverket ditt — i kvalitetsrapporten eller på kommunens nettsider, som regel i tyske hardhetsgrader (°dH) eller i mg kalsium per liter (7,1 mg Ca/l tilsvarer omtrent 1 °dH). Mer trenger du ikke: av det følger karbonathardheten, som avgjør hvor mye syre du trenger. pH alene sier det ikke — to vanntyper med samme pH kan skille seg femdobbelt. I Norge er springvannet de fleste steder svært bløtt, så en liten dose holder ofte.
| Fase | EC (mS/cm) |
|---|---|
| Spiring | 0,2–0,4 |
| Småplante | 0,4–0,8 |
| Vekst | 0,8–1,4 |
| Tidlig blomstring | 1,4–1,6 |
| Midt i blomstringen | 1,6–1,8 |
| Sen blomstring | 1,2–1,6 |
| Skylling | under 0,4 |
| pH | 6,0–7,0 ideelt 6,3–6,8 |
| Fase | EC (mS/cm) |
|---|---|
| Spiring | 0,4–0,6 |
| Småplante | 0,6–1,0 |
| Vekst | 1,2–1,6 |
| Tidlig blomstring | 1,4–1,8 |
| Midt i blomstringen | 1,8–2,2 |
| Sen blomstring | 1,4–1,8 |
| Skylling | under 0,4 |
| pH | 5,5–6,5 ideelt 5,8–6,2 |
| Fase | EC (mS/cm) |
|---|---|
| Spiring | 0,4–0,6 |
| Småplante | 0,6–1,0 |
| Vekst | 1,2–1,6 |
| Tidlig blomstring | 1,4–1,8 |
| Midt i blomstringen | 1,6–2,0 |
| Sen blomstring | 1,2–1,6 |
| Skylling | under 0,4 |
| pH | 5,5–6,2 ideelt 5,8–6,0 |
Veiledende verdier, ingen faste regler — det viktigste er hva planten viser.
Disse kalkulatorene gir veiledende verdier til din egen vurdering. De erstatter ikke måling på stedet eller råd fra en fagperson — alle opplysninger uten garanti.
EC-verdien (elektrisk ledningsevne, i mS/cm) sier hvor mye salt som er oppløst i vannet totalt — altså hvor sterk vanningen din er. pH-verdien sier om planten i det hele tatt kan ta opp det tilbudet.
Derfor hører de to alltid sammen: en perfekt dosert vanning er verdiløs hvis pH ligger feil. Ved pH 7,5 blokkeres jern og mangan praktisk talt, selv om de finnes der, i vannet. Planten viser da en mangel som blir verre for hver ekstra dose gjødsel.
Derfor er den vanligste årsaken til plutselige mangler ikke matmangel, men feil pH. Å gripe etter flasken når bladene gulner, i stedet for måleren, gjør det nesten alltid verre.
De fleste tabeller som sirkulerer, gir ett enkelt EC-intervall for all slags dyrking. Det er temaets vanligste feil — mellom jord og hydro er forskjellen omtrent 0,4 til 0,6 mS/cm, og i pH er avstanden enda større.
Jord er en buffer. Den holder på organisk materiale, binder næring og slipper den sakte. Derfor tåler den høyere pH (6,0–7,0) og trenger lavere EC: en del av tilførselen kommer fra selve vekstmediet.
Kokos er inert: den bufrer knapt og binder dessuten kalsium og magnesium. pH ligger lavere (5,5–6,5), og cal-mag er i praksis obligatorisk. EC-målene ligger litt over jordens, fordi det ikke finnes noe som fyller på det som mangler.
Hydro har ikke noe vekstmedium som deltar. Alt planten får, finnes i løsningen, og røttene står rett nede i den. pH-intervallet er det smaleste (5,5–6,2) nettopp fordi det ikke finnes noen buffer som tar opp svingningene. For dyrking i dypt vann finnes en egen side: DWC-kalkulatoren forklarer hvorfor EC og pH stiger av seg selv i en tank.
Bruk derfor velgeren over tabellen. En helt normal verdi i hydro kan allerede bety overgjødsling i jord.
Hvis springvannet ditt allerede har EC 0,6, er det 0,6 du ikke kan bruke til gjødsel. En småplanteuke med målet 0,6 gir ingenting igjen: vannet alene fyller allerede budsjettet.
Løsningen er å fortynne det med saltfattig vann, som regel fra et omvendt osmose-filter. Kalkulatoren over sier hvor mye du trenger: osmosevann = volum × (springvannets EC − mål) ÷ (mål − osmosevannets EC). Med 10 liter springvann på EC 0,8 og målet 0,4 tilsetter du 10 liter osmosevann.
Selve blandingen er lineær og dermed nøyaktig — EC-verdier blandes i direkte forhold til volumet. Det gjør regnestykket pålitelig, og det er nettopp det som ikke gjelder for pH.
Det ser ut som samme type regnestykke, men er det ikke. Bland like deler vann med pH 7,0 og vann med pH 5,0, og du får ikke 6,0 — du får det de to vanntypenes bufferevne tillater.
Årsaken er karbonathardheten. Springvann inneholder oppløste karbonater som fanger opp syren og holder pH; osmosevann har nesten ingen. Derfor dominerer det hardere vannet resultatet langt mer enn volumandelen det står for. Målt senker en 1:1-blanding av spring- og osmosevann pH med omtrent 0,3, mens aritmetikken som overser bufferen, forutsier 0,93. I et intervall der 0,3 allerede betyr blokkert næring, er det ingen avrunding.
Det finnes en annen grunn til ikke å stole på en pH-avlesning her: rent osmosevann har nesten ingen ioner, og en pH-måler trenger ioner for å måle. Verdien den viser, driver og reagerer med lufta. Det er ikke et tall som fortjener å gå inn i en beregning.
Derfor tilbyr denne siden ingen kalkulator for pH-blanding, og det er med vilje. Bland først, mål så, og korriger deretter med kalkulatoren over.
Rekkefølgen betyr mer enn nesten alle tror, og feil rekkefølge er grunnen til at mange vanninger ender med pH der den ikke skal være.
1. Fortynn vannet først. Skal du blande spring- og osmosevann, gjør det før alt annet — basens EC avgjør alt som følger.
2. Så gjødselen, i den rekkefølgen produsenten oppgir. Cal-mag før basen når det trengs; hell aldri to konsentrater i hverandre uten å fortynne, ellers får du utfellinger som ikke løser seg ved omrøring.
3. pH til slutt. Gjødselen flytter pH av seg selv, ofte en halv enhet eller mer. Å justere den før gjødslingen betyr at du må gjøre det to ganger.
4. Rør om, vent og mål på nytt. Ett minutt holder. Syren trenger en liten stund på å spre seg i hele volumet, og den første avlesningen rett etterpå blir nesten alltid for lav.
Kalibrer. En pH-måler driver med bruk, alder og temperatur. Én gang i måneden med de to bufferløsningene (4,0 og 7,0) er et fornuftig intervall; før en viktig måling, enda bedre. En ukalibrert måler er verre enn ingen, fordi den gir feil tall med full selvsikkerhet.
Ikke la elektroden tørke. Glassmembranen må holdes fuktig. Oppbevaringsvæske, ikke destillert vann — destillert vann trekker ioner ut av elektroden og ødelegger den over tid.
Temperaturen påvirker begge målingene. Ordentlige målere kompenserer selv; billige gjør det ikke. Mål ved den temperaturen du faktisk vanner med, ikke med vann rett fra springen.
Avrenningen sier mer enn vanningen. Det som går inn, er planen din; det som kommer ut, er det vekstmediet faktisk gjør. Stiger avrenningens EC over flere vanninger på rad, samler det seg salter — det er tid for å skylle da, ikke når bladene allerede viser det.
Brente bladspisser er det klassiske tegnet på for høy EC. De begynner helt ytterst og går innover. Å redusere gjødselen hjelper; å gi mer gjør det verre, og dessverre er det den instinktive reaksjonen.
Bleke blader, jevnt lysegrønne peker i motsatt retning: for lav EC, eller en pH så feil at nitrogenet ikke kommer inn. Mål før du gjødsler, for på planten ser de to like ut.
Gulning mellom nervene mens nervene forblir grønne er signaturen til en blokkering, som regel av jern eller magnesium. Det er nesten alltid et pH-problem og nesten aldri en virkelig mangel på stoffet.
EC som stiger i tanken uten at noen har tilsatt noe, er normalt i hydro og ingen feil — planten tar opp mer vann enn salter. Det er et spesialtilfelle og behandles på DWC-siden.
Det avhenger av vekstmediet: jord 6,0 til 7,0, kokos 5,5 til 6,5 og hydro 5,5 til 6,2. Jo mindre bufferevne, desto smalere intervall — hydro har ingen i det hele tatt og er derfor mest krevende. Tabellen over deler i tillegg opp per fase.
Grovt sett: småplanter 0,6 til 1,0, vekst 1,2 til 1,6, blomstring 1,4 til 1,8, og nedover igjen for skyllingen. Det er hydrotall; i jord ligger de omtrent 0,4 til 0,6 mS/cm lavere, fordi vekstmediet bidrar med en del. Bruk velgeren for vekstmedium over tabellen.
Ja, helt. Viser springvannet ditt EC 0,6 og du vil nå 1,2, kan gjødselen bare legge til 0,6. Det er den vanligste årsaken til utilsiktet overgjødsling: man doserer opp til målet som om vannet startet på null.
Osmosevann = volum × (springvannets EC − mål) ÷ (mål − osmosevannets EC). Med 10 liter på EC 0,8 og målet 0,4 blir det 10 liter osmosevann. Kalkulatoren over gjør regnestykket, og begge veier.
Nei, og derfor tilbyr denne siden det ikke. pH blandes ikke proporsjonalt: karbonathardheten bufrer resultatet. Målt senker en 1:1-blanding av spring- og osmosevann pH med omtrent 0,3, mens det naive regnestykket forutsier 0,93. Bland, mål og korriger så.
Fordi det nesten ikke er noe å måle. En pH-elektrode trenger ioner, og osmosevann har nesten ingen — derfor driver målingen og reagerer med lufta. Mål etter at du har tilsatt gjødselen, ikke før.
Først gjødselen, pH til slutt. Gjødselen flytter pH av seg selv, ofte en halv enhet eller mer. Å justere den før betyr bare at du må gjøre det to ganger.
Det virker, men det holder ikke. Sitronsyre og eddik er svake organiske syrer: livet i vekstmediet og bakterier bryter dem ned på én eller to dager, og så stiger pH igjen dit den var. Du måler en riktig verdi, og to dager senere er den verdiløs — og den som da doserer på nytt, får verdien til å svinge. Til en enkelt justering holder det; jobber du med en tank eller trenger en stabil verdi, bruk pH- basert på fosforsyre eller salpetersyre. Begge står over i lista.
De måler det samme på ulike skalaer. Problemet: to omregningsfaktorer sirkulerer — 500 (NaCl, vanlig i USA) og 700 (KCl, vanlig i Europa). En EC på 1,0 er 500 eller 700 ppm, avhengig av hva måleren din bruker. Derfor er EC det sikreste tallet å arbeide med.
Ja. Begge kalkulatorene bruker de samme formlene som i CRIS-appen — EC-blandingen og dosen pH- avhengig av vannets hardhet. I appen knyttes verdiene i tillegg til hver dagbokoppføring, slik at du kan følge hvordan de utvikler seg gjennom hele dyrkingen.
pH, EC, VPD, DLI, kostnader og mer — i CRIS-appen, rett ved siden av dyrkingsdagboken din, slik at målte verdier havner i riktig oppføring. Offline og uten konto.