Hva koster det å dyrke: kostnaden per gram

De seks postene som utgjør prisen

Nesten alle regnestykker stopper ved strømmen. Den er den største løpende utgiften, men bare halvparten av helheten. Komplett er det seks: strøm, gjødsel, vekstmedium eller jord, frø eller stiklinger, forbruksmateriell og utstyrets andel.

Lagt sammen gir de hva en dyrking kostet. Delt på den tørkede avlingen gir de tallet som virkelig teller: prisen per gram. Bare det kan sammenlignes ærlig mellom to dyrkinger — en totalsum alene sier ingenting så lenge avlingen mangler ved siden av.

Et middels telt med en lampe på 240 watt havner på omtrent 476 kr i strøm over 90 dager, pluss rundt 1 150 kr til gjødsel, vekstmedium, frø og småting, pluss 550 kr av utstyrets andel for denne dyrkingen. Det blir 2 176 kr per dyrking. Med 216 gram tørt blir det 10,07 kr per gram.

Utstyret fordeles, det legges ikke til i sin helhet

Her går regnestykkene fra hverandre, og i begge retninger. Halvparten legger telt, lampe og vifte i sin helhet på den første dyrkingen — og det første grammet blir 32,99 kr, så dyrkingen ser dyr ut. Den andre halvparten holder utstyret utenfor, og da blir den billigere enn den er.

Begge tar feil, og løsningen er den samme som enhver bedrift bruker på maskinene sine: avskrivning. Innkjøpsprisen deles på de dyrkingene den forventes å holde. Et utstyr til 5 500 kr som holder ti dyrkinger, koster 550 kr per dyrking — verken 5 500 eller ingenting.

Hvor mange dyrkinger du legger inn, er et ærlig anslag, ingen vitenskap. Ti dyrkinger, med to eller tre avlinger i året, er omtrent fire år: forsiktig for et telt og en vifte, optimistisk for en billig LED. Er du usikker, regn én gang med fem og én gang med femten og se hvor mye resultatet endrer seg. Det endrer seg som regel mindre enn man tror.

Den vanligste feilen ligger under streken

All oppmerksomhet går til utgiftene, og likevel avgjør nevneren resultatet like mye. Og det er der den dyre feilen skjer: våtvekt i stedet for tørrvekt.

Mellom dem er det en faktor på fire til fem. Veier du 1 000 gram rett etter høsting og regner med det, får du en femtedel av den virkelige prisen per gram. Etter tørkingen er det som regel 200 til 250 gram igjen. Hvor mye du får igjen, regner avlingskalkulatoren ut fra våtvekten.

Andre punkt om nevneren: bare det du beholder, teller. Bladene som havner ved trimmingen og det som mugner, er ingen avling. Tallet som går inn i kalkulatoren, er det som ligger igjen i glasset etter tørking og trimming.

Lyset — den største løpende utgiften

Over en hel dyrking er strømmen i nesten alle oppsett den største enkeltposten, som regel mellom halvparten og to tredjedeler av de løpende utgiftene. I eksempelet over er det 476 kr av 1 626.

Tallet står ikke på regningen, det må regnes ut: watt ganger timer ganger dager ganger pris, og hver for seg for lampen og viften, siden viften går døgnet rundt. Det tar strømforbrukskalkulatoren seg av — resultatet derfra går inn i det første feltet over.

En advarsel som her sparer penger: wattene på en LED-eske er sjelden de virkelige. En lampe som selges som «600 W», trekker ofte 100 til 150 watt. Den som regner med reklametallet, blåser opp strømkostnaden — og med den prisen per gram.

Gjødsel, vekstmedium og frø — mindre enn det ser ut, men ikke null

Gjødselen overvurderes nesten alltid. Flaskene ser dyre ut, men rekker langt: et sett til 400 til 600 kr holder som regel til flere dyrkinger, fordi dosen oppgis i milliliter per liter vann. For én enkelt dyrking havner man som regel mellom 200 og 400 kr.

Vekstmediet er forbruksmateriell og belaster hver gang på nytt, omtrent 150 til 300 kr per dyrking med tre eller fire planter. Den som dyrker hydroponisk, bytter den posten mot næringsløsning og vekstmedium — størrelsesordenen er den samme.

Frøene er posten med størst spenn: fra noen tiere til over 200 kr stykket. Stiklinger fra en egen morplante koster nesten ingenting utover litt lys og tid — det er den eneste måten å holde den posten nær null for godt.

Under annet hører alt smått som lett glemmes: potter, skåler, nett, pH-dråper og kalibreringsvæske, reservefiltre, sakser. Hver for seg synes de ikke; til sammen blir det 100 til 300 kr per dyrking.

Hvorfor et større telt blir billigere per gram

Tabellen over viser noe som ved første øyekast går mot intuisjonen: jo større oppsett, desto billigere gram. Det lille havner på 13,73 kr, det middels på 10,07 kr og det store på 8,73 kr — selv om totalsummen mer enn tredobles.

Årsaken er postene som ikke vokser med størrelsen. En vifte bruker nesten like mye i et lite som i et stort telt. Et telt koster ikke proporsjonalt mer per kvadratmeter. Og en dyrking tar like lang tid i begge tilfeller. De faste kostnadene fordeles på mer avling — og det er nettopp det som senker prisen per gram.

Av det følger ikke at større alltid er bedre. Effekten virker bare hvis plassen faktisk fylles. En lampe på 480 watt over to planter bruker like mye som over seks og gir tilbake en brøkdel av avlingen — der snur regnestykket. Å utnytte hele flaten er den sterkeste spaken på kostnaden per gram, og den koster ingenting.

Tallet blir ærlig først etter noen dyrkinger

Før den første dyrkingen er enhver kostnadskalkyle et anslag — du kjenner ennå ikke avlingene dine eller ditt eget forbruk. Kalkulatoren over svarer på spørsmålet på forhånd, og godt nok til å ta beslutninger.

Det blir ærlig når det finnes virkelige tall bak. Og for det må noen loggføre underveis: hvilket kjøp som hørte til hvilken dyrking, hvor mye strøm som gikk med i hvilken periode, hva som var tørt til slutt. For hånd er det slitsomt, og derfor gjør nesten ingen det — tallet som interesserer alle, er det ingen loggfører.

I CRIS-appen skjer det underveis: kjøpene havner i riktig dyrking, gjødslingsplanen regner ut forbruket, teltet avskrives over tid og avlingen står uansett allerede i dagboken. Til slutt viser kostnadsoversikten din egen pris per gram — og analysene viser om denne dyrkingen ble billigere enn den forrige.