Kapittel 5 av 6
Få temaer diskuteres så hett. En del av debatten løser seg likevel opp så snart man forstår at to helt forskjellige oppgaver har samme navn — og at bare den ene er omstridt.
Når du leser «skylling» eller «flush», sjekk først hvilken av de to det gjelder. Debatten man finner overalt, gjelder bare den andre.
Tilhengernes resonnement er rimelig: mindre salt i vekstmediet betyr mindre salt som tas opp de siste dagene. Den som har røykt overgjødslede topper, kjenner den ru ettersmaken man vil unngå.
Den andre siden har et like rimelig argument: det som er i planten, er i planten. En uke uten gjødsel trekker ingenting ut av vevet — den sørger bare for at ingenting nytt kommer inn. Kontrollerte sammenligninger, der skylte og uskylte planter fra samme runde ble prøvd og analysert, har ikke funnet sikre forskjeller.
Det som pleier å forsvinne i den debatten: begge sider snakker om en godt gjødslet plante. Den som har gjødslet høyt i ukevis, har et problem som én uke med vann ikke lenger løser — og for det tilfellet gjelder det første punktet over, ikke dette.
I appens målverdier står den siste blomstringsuka som en egen fase, med et EC-mål under 0,4 mS/cm. Bare den siste uka, og bare hos sorter der blomstringen varer minst seks uker.
Det er bevisst mindre enn mange guider anbefaler. Grunnen er bivirkningen: en plante som bare får vann i to eller tre uker, slukker bladene sine mens toppene fortsatt kunne fylles. Det man håper å vinne i renhet, betaler man i avling.
Én uke koster praktisk talt ingenting og tar hensyn til tilhengernes argument. Det er avveiningen bak — ikke en dom over hvem som har rett i debatten.
Det er det minst spektakulære steget i hele runden: fra nå av blir det bare vann — ingen gjødsel, og alt annet som før. Du fortsetter å vanne etter behov, verken mer eller mindre.
pH betyr fortsatt noe. Springvann uten justering ligger ofte et godt stykke over ønsket intervall, og feil pH den siste uka kan gi mangler der det ikke fantes noen før.
Det som ikke trengs: å skylle liter etter liter gjennom potten. Det er oppgaven fra det første punktet — å løse en saltoppsamling, ikke en rutine før høsting.
Det er den vanligste feilen, og den har et tydelig tegn: planten gulner ikke bare nederst, den gulner nedenfra og opp, og toppene slutter synlig å fylles.
Fordi slutten på blomstringen sjelden kan forutsies på dagen, har tidspunktet en tendens til å bli framskyndet — ingen vil stå der for kort. Heller omvendt: heller en uke for sent enn to for tidlig. Skal du likevel utsette høstingen, har du margin i skyllingen også.
Regnet baklengs fra den planlagte høstingen: en uke før. Det forutsetter at datoen er planlagt — og det er det den andre halvdelen av dette regnestykket henger på.
Sortens blomstringstid står på pakken og er den mest pålitelige opplysningen til det. Legger du den, sammen med den virkelige starten på blomstringen, inn i kalkulatoren for høstedato, får du høstedagen — og derfra regner du en uke bakover.
Den endelige høstedagen avgjør likevel planten og ikke kalenderen. Hvordan man merker det, står i neste kapittel.
To ting, og begge betaler seg selv i runden etter neste: dagen da du gikk over til bare vann og om du senere merket noen forskjell ved røykingen.
Det høres banalt ut, men det er den eneste sikre måten å danne deg din egen mening på: kjør én runde med og én uten, loggfør begge, så vet du det for dine forhold — og trenger ikke lenger debatten.
Nødvendig i betydningen «ellers går noe galt», nei. Kontrollerte sammenligninger har ikke funnet sikre forskjeller. Én uke koster praktisk talt ingenting, og derfor har CRIS den som egen fase, med et EC-mål under 0,4 mS/cm.
Ja — «flush» er det engelske ordet mange dyrkere bruker om skyllingen før høsting. Husk bare at samme navn også brukes om skylling på grunn av saltoppsamling, som er noe annet: sjekk alltid hvilken det gjelder.
Omtrent en uke. To eller tre uker, som noen steder anbefaler, koster avling: planten slukker bladene sine mens toppene fortsatt kunne fylles.
Saltskyllingen løser en oppsamling i vekstmediet og kan trengs i hver fase: den er ikke omstridt. Skyllingen før høsting er den siste uka med rent vann og er den omstridte metoden. For den første, med verdiene sine: siden for pH og EC.
Ja. Springvann ligger ofte et godt stykke over ønsket intervall, og feil pH den siste uka kan gi mangler der det ikke fantes noen før. Mindre gjødsel betyr ikke mindre omsorg.
Planten gulner ikke bare nederst, men nedenfra og opp, og toppene slutter synlig å fylles. Heller en uke for sent enn to for tidlig.
Målverdien er den samme, forløpet endres: uten vekstmedium som demper, reagerer planten raskere på endringen. I jord finnes det alltid noe lagret som myker opp overgangen.
Ikke mer enn vanlig. Å skylle liter etter liter gjennom potten er tiltaket mot saltoppsamling, ikke rutinen før høsting: på en normalt gjødslet plante gir det ingenting og vasker bare ut vekstmediet.
Normalt den siste blomstringsuka: planten henter fra de gamle bladene det den fortsatt trenger. Bekymringsfullt ville det være hvis det viste seg tidlig i blomstringen eller klatret raskt oppover.
En uke før den planlagte høstingen. Datoen følger av blomstringsstarten og sortens blomstringstid — begge legges inn i kalkulatoren for høstedato. Den endelige høstingen avgjør planten.
Samme logikk, bare at det med korte blomstringer gir mindre mening: CRIS bruker skyllefasen fra seks ukers blomstring. Hos svært raske sorter blir det rett og slett ingen uke til overs uten å ta noe fra planten.
Det eneste svaret som teller for din dyrking, kommer fra å sammenligne to runder. CRIS lagrer begge, offline og uten konto.